E-mail: admin@tro.dk

 

Israel og den kristne menighed i endetiden

Dato for offentliggørelse
29 Apr 2010 00:45
Dokumenttype
Foredrag
Emner
Israel
Forfatter
Oskar Edin Indergaard

 Dette foredraget ble holdt på Florø Bedehus den 29-3-09.

   Gud har 3 folk i verden, og det er:

a)    En del hedninger som er utenom Mose og Jesu Torah og forsoningens evangelium. Det er de såkalte "lengselsmenneskene", som min far. O.K.Indergaard kalte dem. (Velsignet være hans minne!)

b)    Jødene og

c)     Den kristne menigheten.

   Vi lever i dag i en 2000 årig-parantes i Guds planer med Israel og jødene. Da jødene ikke ville ta imot Jesus som sin frelser og konge, innførte Gud den kristne menighetens tid. Den begynte ikke verken ved Jesu forkynnelse, Golgata eller pinsefestens dag, men den begynte med Paulus sin omvendelse og forkynnelse i året 37.

   Fra år 37 og fram til templets ødeleggelse i året 70 fikk vi en parallell forkynnelse, og det var:

a)    Apostlenes forkynnelse om Riket for Israel.

b)    Paulus forkynnelse om hemmelighetene og den kristne menigheten.

   Etter år 70 hadde vi fortsatt disse to forkynnelsene, men offisielt ble Rikets forkynnelse avbrutt ved templets ødeleggelse, for hele Guds-tjenesten ble da ødelagt i Israel.

   I vår tid er det Paulus forkynnelse som gjelder. "For jeg taler til dere, dere hedninger (Efraim)! Så sant jeg er hedningenes apostel, lovpriser jeg mitt embete. ("Lovpriser" kan også oversettes med "mangfoldiggjør". (Rom.11,13.) (Romerne 9-11 angår ikke hedningene (folkeslagene), men det gjelder jødene. Se mine 4 artikler om dette.)

   "men jeg gikk der opp (apostelmøtet i Jerusalem i år 50). Og jeg forela dem (den messianske menigheten), og særskilt dem som gjaldt mest (apostlene), det evangelium som jeg forkynner blant hedningene (folkeslagene), om jeg vel løp eller hadde løpt forgjeves." (Gal.2,2.)

   Når ordet "hedning" er brukt i Paulus sine Skrifter, så kan det enten betyr:

a)    Jøder av Efraim stamme eller

b)    Hedninger av folkeslagene.

   Dette samsvarer godt med det kallet og oppdraget som Paulus fikk. Han skulle forkynne for 3 kategorier av mennesker, og det var:

a)    Hedninger,

b)    konger og

c)     Israels barn (Efraim.) (Ap.gj.9,15.)

   Paulus forkynte DET SAMME BUDSKAPET til disse, og det var hemmelighetene og den frie nåden. Hva som gjaldt Efraims forhold til Mose Torah, så overlot han til den enkeltes samvittighet hvor mye av Mose Torah, de ville ta inn i sitt Guds-forhold. (1.Kor.9,19-21.)

Jeg vil sitere fra siste nummeret av Evangelisten (Nr.4. 2009) Harald Kjevik skriver følgende i artikkelen: Misjonsnøkler: "Vi ser IKKE NOEN BRÅ OVERGANG i Ap.gj. mellom forkynnelsen av Riket og forkynnelsen av den frie nåden i Kristus. Derfor tror jeg ikke det vil bli noen brå overgang i vår tid heller, men Jesu gjenkomst forbedres på mange plan. Ånds-utgydelse både på "godt og ondt" vil prege "de siste tider", og de gjenfødte jøders forkynnelse av rettferdighetens Davids rike, -tror jeg tar langsomt form, allerede nå…"

   Jeg tenker også i de baner som Harald Kjevik her gir uttrykk for. På samme måten som det var en OVERGANGSTID mellom Rikets og den kristne menighets tid i den første tiden, så vil det også bli det i den siste tiden før Jesu komme for menigheten.

  Det er noen som har sagt at når de siste ting (eskatologien) avsluttes, kommer de første ting (protologien) tilbake igjen. Det betyr at når den kristne menighetens tid er avsluttet, kommer Rikets forkynnelse tilbake igjen.

   Jødene har helt fra Abraham av vært Guds folk. Han har lagt ned sine planer, løfter og pakter i dette folket. "de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og Guds-tjenesten og løftene tilhører, de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra etter kjødet. Han som er Gud over alle ting, velsignet i tidsalderen. Amen." (Rom.9,3-4.)

   Den kristne menigheten er EN PARANTES i Guds planer med Israel og jødene.

  Dersom det er riktig, det som er skrevet ovenfor, så har Gud TO FOLK i verden i dag. Det er de troende jøder som tilhører Riket for Israel, og det er de troende jøder og hedninger som tilhører den kristne menigheten. Disse vil arbeide parallelt nå i endens tid, men plutselig en dag så vil Gud ta den kristne menigheten til seg. De messianske jødene vil da være alene på jorden som Guds vitner. De vil gå inn i trengselstiden og forkynne evangeliet om Riket. "og dette evangelium om Riket skal forkynnes som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme." (Mat.24,14.)

   Dersom vi mener at EVANGELIET OM RIKET er kirkens budskap, da får vi store problemer med å sette kirkens budskap inn i tidsaspektet, for kirken har nå snart hatt sin 2000-årige historie- og evangeliet er ikke nådd ut til alle folkeslag ennå. I dag er det 6,64 milliarder mennesker på jorda. De er fordelt på 16302 folkeslag. Av disse har 2,7 milliarder mennesker fordelt på 6620 folkeslag ennå ikke fått høre evangeliet.

   "Evangeliet om Riket" er ikke det samme som evangeliet om den frie nåden, som vi har i dag, men det er det glade budskap om at Riket for Israel skal opprettes. Det er basert på Jesu forsoning og på tro og gjerninger.

   De messianske jødene som lever i Israel og ute i diasporaen i vår tid, blir da en del av de 144000 beseglede av Israels 12 stammer som skal forkynne evangeliet i trengselstiden. (Joh.Åp.7,4-8.)

   I Joh.Åp.7,9-10 blir de som er vunnet ved de 144000s forkynnelse, beskrevet. Det er en STOR SKARE som ingen kan telle. "Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som stod for tronen (Jesu herlighetstrone i Jerusalem) og for Lammet, kledd i lange kvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender." (Joh.Åp.7,9.)

   De kommer ut av den store trengsel og tilhører Riket for Israel. "Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange kvite kjortler, hvem er de , og hvor er de kommet fra? Og jeg (Johannes) sa til ham: Herre! Du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer UT AV DEN STORE TRENGSEL, og de har tvettet sine kjortler (sin frelsedrakt) og gjort dem kvite i Lammets blod." (Joh.Åp.7,14.)

   DEN ÅNDELIGE SITUASJONEN I DEN KRISTNE MENIGHETEN I ENDETIDEN.

   Paulus skrev ikke mye om den åndelige situasjonen i den kristne menigheten i endens tid. En av grunnene til det kan være at den kristne menigheten ikke skal inn i selve trengselstiden på 7 år. Han skrev generelt om det moralske forfallet som ville kjennetegne denne tiden. (2.Tim.3,1-5.)

   Den kristne menighet vil dessverre være farget av de moralske tilstandene som er i rundt den. At dette er slik, ser vi av det forholdet at en rekke av de bibelske sannheter blir benektet av deler av kirken og kristenfolket. Disse følger ikke Bibelens lære, men de følger opinionen og det som verden måtte mene om de bibelske sannheter.

   Paulus skrev videre at både i den kommende tid og i endens tid ville en del troende FALLE FRA TROEN (LÆREN), i det de holdt seg til "forførende ånder og djevlers lærdommer." (1.Tim.4,1.)

   Disse lærdommene gikk ut på følgende:

a)    De troende kunne ikke gifte seg.

b)    De troende kunne ikke spise all slags mat." (1.Tim.4,3.)

   Dette var gal lære, og den var inspirert av både gnostisisme og judaismen. I gnostisismen ble ekteskapet betraktet som mindreverdig og var en hindring for at sjelen kunne bli frelst.

   I jødedommen var det forbudt å spise en del mat (3.Mos.11.) Den som gjorde det, ble uren og forurenset ikke bare seg selv, men hele det jødiske fellesskapet.

   I følge den paulinske læren var det ikke forbudt å gifte seg. Det ble sett på som både godt og normalt. En troende kunne også spise all slags mat, for den var helliget ved Guds ord og bønn og var dermed ren. (1.Tim.4,5.)

   Disse vranglærene kom ikke fra Gud. De måtte derfor komme fra satan og de onde åndene, for det er bare to muligheter på det åndelige området. Det som ikke er fra Gud, er fra satan. Dette gjelder både religioner, filosofiske systemer og lærer.

   Dette betyr ikke at de som gav etter for disse vranglærene, gikk fortapt for Guds rike. Det som skjedde med dem, var det forholdet at de mistet den rene paulinske læren og kom inn i forvirring angående de paulinske hemmelighetene. Som vi før har sagt så mange ganger: Den som er rettferdiggjort i vår tidsperiode, kan ikke miste rettferdiggjørelsen og frelsen (Rom.8,30.), men han kan miste læren og helliggjørelsen.

   Som vi før har nevnt, har vi LITEN KUNNSKAP i de paulinske brev om den åndelige situasjonen i den kristne menigheten i endens tid. Vi har derimot mye kunnskap om Israel og jødene, men i og med at disse to åndelige størrelsene i Guds rike går parallelt inn i endetiden, så kan også en del av det som er sagt til Israel, overføres til den kristne menigheten.

      FRAFALLET I DEN KRISTNE MENIGHETEN

   Vi skal i det følgende nevne TO INNVENDINGER som blir gjort, angående det forholdet at vi har liten kunnskap om den kristne menigheten i endens tid, og de er:

   Står det ikke i 2.Tess.2,3 at FRAFALLET (gr. apostasia) i den kristne menigheten vil komme før Herrens dag? "La ingen dåre dere på noen måte! For først må FRAFALLET (gr.apostasia) komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn (Antikristen).

   At det vil skje et frafall fra både den kristne læren og jødedommen i endens tid, er rett, men den konteksten som dette er skrevet i, gjelder ikke tiden for den kristne menigheten. Det gjelder trengselstiden på 7 år, og i den tiden er ikke den kristne menigheten på jorden. Den er bortrykket til Gud i himmelen. (1.Kor.15,51-52 og 1. Tess.4,14-18.)

   Fram til 1611 oversatte alle Bibel-oversettelser ordet "frafallet" med "avgangen". Det vil da bety at før selve Herrens dag kommer, kommer den kristne menighets bortrykkelse. Dette tror jeg er rett, for 2.Tess.2 gjelder ikke den kristne menigheten, men det gjelder Herrens dag, som er en dag til dom over verden. Antikristen vil inngå en 7-årig avtale med de sekulære jøder. Etter 3,5 vil han bryte avtalen og sette seg i Guds tempel i Jerusalem og gi seg ut for å være Gud. Dette vil innlede den store trengselen.

   De som ikke vil innordne seg og ta Dyrets merke, får verken kjøpe eller selge i den tiden. (Joh.Åp.13.16-18.)

  DE 7 LILLEASIATISKE MENIGHETENE

   Den andre innvendingen er: Er ikke Laodikea- menigheten en beskrivelse av den siste kristne menigheten før Jesus kommer tilbake for å hente menigheten? Nei, det er den ikke. Beskrivelsen av de 7 lilleasiatiske menighetene (Joh.Åp.2-3.) er ikke en kronologisk beskrivelse av den kristne menighetens historie. Det er derimot en beskrivelse av 7 jødiske menigheter som lå i Lilleasia på Johannes sin tid.

   At det er rett, ser vi av to forhold, og det er:

a)    Når Paulus skrev til de kristne menighetene, så beskrev han dem som en ÅNDELIG ENHET, der alle var frelst og gjenfødt. "til den Guds menighet som er i Korint, helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår." (1-Kor.1,2.)

   "til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far." (Kol.1,2.)

   Det betyr at alle som tilhørte de forskjellige menighetene, var rettferdiggjort og frelst. Det var forskjellige problemer i disse menighetene, men det gjaldt ikke frelsen. Det gjaldt læremessige forhold og helliggjørelsen. 

   Dette gjelder også oss som lever i dag. Vi er "hellig og rettferdig- himmelen verdig"- allerede her og nå. Vi er sikret frelsen, for vi er frels av nåde ved tro uten gjerninger, og vi er satt inn i himmelen sammen med Jesus Kristus (Ef.2,6.) Dette er en av særegenhetene ved den kristne menigheten.

   Hva som gjelder de 7 lilleasiatiske menighetene, så var det bare to av dem (Smyrna og Filadelfia) som var Guds menigheter. De andre levde mer eller mindre i frafallet og ble bedt om å omvende seg. Dersom ikke det skjedde, ville Gud dømme dem for deres frafall. "Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, viss du ikke omvender deg." (Joh.Åp.2,5.)

   "Omvend deg (hold den messianske læren)! Ellers kommer jeg snart over deg og vil stride mot dem med min munns sverd." (Joh.Åp.2,16.)

 b) Det åndelige innholdet i de 7 brevene til de lilleasiatiske menighetene skiller seg også klart fra den paulinske undervisningen. Her blir det presisert gang på gang at det er GJERNINGENE, som vil føre dem tilbake til et godt forhold med Herren. Det var viktig å ha de RETTE GJERNINGENE. "Jeg vet om dine gjerninger at du verken er kald eller varm. Gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn." (Joh.Åp.3,15-16.)

   I Paulus sin undervisning er det ikke gjerningene som frelser et menneske, men det er troen, og den er en gave. "For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, men det er en Guds gave, IKKE AV GJERNINGER, for at ingen skal rose seg." (Ef.2,8-9.)

          SMÅBARN I KRISTUS

   Store deler av den vil fortsatt være "småbarn i Kristus". Det har den bestandig vært. De troende kjenner ikke til Guds ordninger for inneværende tidsperiode. "Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg gav dere melk å drikke og ikke fast føde (den hele paulinske læren), for dere tålte den ennå ikke. Ja, dere tåler den ikke ennå." (1.Kor.3,1-2.)

   Store deler av kristenfolket greier ikke å fordele Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.), og grunnene til det er to-delt:

a)    De leser ikke Guds ord og vet ikke hva som står der.

b)    De får uriktig undervisning i Guds ord. Det som forkynnes i våre kirker, bedehus og forsamlingshus er en SAMMENBLANDING MELLOM MESSIANSK JØDEDOM og KRISTENDOM.

   Da Paulus skrev sine brev til korintierne, så kunne han ikke skrive annet enn det som de leste og forstod. "For vi skriver ikke annet til dere enn det som dere leser eller skjønner, og jeg håper at dere og skal skjønne det inntil enden." (2.Kor.1,13.)

   Dette er grunnen til at han ikke kunne utlegge fullt ut de paulinske hemmelighetene i sine brev til denne menigheten.

   Det var Paulus store sorg og lidelse at de forkjellige menighetene ikke fikk tak i det paulinske budskapet i sin fylde. Dette kunne først bli forstått når de hadde blitt LYDIGE ovenfor den læren som Paulus forkynte. "i det vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, og er rede til å straffe all ulydighet, når først deres lydighet er blitt fullkomen." (2.Kor.10,5-6.)

   Men vi har også løfter om at vi kan greie å forstå den paulinske læren fullt ut, dersom vi holder fram i DET RETTE SPORET. Det er den undervisningen som Paulus hadde. "La oss da, så mange som er fullkomne (i læren), ha dette sinn, og om dere er annerledes sinnet i noe, da skal Gud åpenbare dere dette, bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor (den paulinske læren.)" (Fil.3,15-16.)

  

   De av de troende som får tak i dette, vil utvikle seg fra åndelige barn til åndelige voksne. Vi er alle kalt til å være åndelige voksne. Det læremessige skal IKKE OVERLATES til teologene, prestene og forkynnerne. Det gjelder hele Guds menighet. Gud gir ikke ut sine kunnskaper og nådegaver i henhold til utdanning og tjeneste, men Den Hellige Ånd utdeler sine nådegaver, oppgaver og tjenester til de som han selv utvelger til å utføre de forskjellige tjenester og oppdrag. "Men Åndens åpenbarelse gis til enhver til det som er gagnlig." (1.Kor.12,7.)

      Vi skal bli ham lik, og vi skal se og forstå ham slik som han er, men vi skal ikke smelte sammen med DEN TREENIGE GUD.

 Vi skal også ha vår selvstendige eksistens i evigheten. Gud skal bygge videre på det som er nedlagt i våre liv.

  I vår tid holder det på å bli en oppvåkning for den paulinske læren i våre menigheter. Det skjer et stille paradigmaskifte i forkynnelsen og forståelsen av Guds ord, men det er fortsatt mange motstandere. Slik var det også på Paulus sin tid. "I Efesus blir jeg inntil påsken, for en stor og virksom dør er opplatt for meg, og der er MANGE MOTSTANDERE." (1.Kor.16,8-9.)

     DEN KRISTNE MENIGHETS BORTRYKKELSE OG KRISTI DOMSSTOL

    I forbindelse med den kristne menighets bortrykkelse blir vi overkledd med vårt nye åndelige legeme. Det skal være likt med Jesu herlighetslegeme. "For dem som han forut kjente, dem har han også BESTEMT til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte av mange brødre." (Rom.8,29.)

   "Men vi som med et utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet fra herlighet og til herlighet, som av Herrens Ånd (Det er Herrens Ånd som gjør dette.)" (2.Kor.3,18.)

   "han som skal forvandle vårt fornedrelseslegeme så det blir likt med hans herlighetslegeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge seg alle ting." (Fil.3,21.)

   Vi skal få de samme åndelige egenskapene som Jesus har. Vi skal se og forstå ham slik som han er, men vi skal ikke smelte sammen med Den treenige Gud. Vi skal fortsatt ha vår selvstendige eksistens i evigheten. Gud skal bygge videre på det som er nedlagt i våre liv.

   Etter den kristne menighetens bortrykkelse, skal vi alle sammen fram for Kristi domstol i himmelen, for å få igjen det som er skjedd ved legemet- enten det som er godt, eller det som er dårlig. Det gode skal stå seg i dommen. Det dårlige skal brenne opp, men frelsen er sikret. Det er vår vandring som kristne som skal bedømmes for denne domsstolen. Vi kan tape hele nådelønnen, men vi skal bli frelst. (1.Kor.3,9-15.)

   Dette er selve LØNNINGSDAGEN. Vi blir oppfordret til å se til at vi får FULL LØNN. "Men den som planter, og den som vanner, er ett, dog skal enhver av dem få SIN EGEN LØNN ETTER SITT EGET ARBEID." (1.Kor.3,8.)

 

   Mange troende sier: At de bryr seg ikke om lønnen, bare de blir frelst. Dette er en dårlig innstilling til arbeidet i Guds rike. Det er ikke lønnen i seg selv som er drivkraften til vårt arbeid og vår innsats, men lønnen er et uttrykk for hvorvidt Guds rike har vokst eller minket i det arbeidet, som vi ved Den Hellige Ånds hjelp har fått lagt ned i Guds rike gjennom våre liv.

   Det er ingen motsetning mellom nådelønnen, og det forholdet at en blir frelst. Dessuten er frelsen sikret for en som er gjenfødt og frelst.

   På grunnlag av denne dommen blir det bestemt hvilke posisjoner og oppgaver vi skal ha i 1000 års-riket og i de framtidige tidsperioder. De som har LIDT MYE for Jesus, vil få en HØYERE POSISJON i det framtidige Guds rike enn de som har lidt lite for Jesus. "Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn, men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristis medarvinger, såfremt VI LIDER MED HAM, for at vi skal HERLIGGJØRES SAMME MED HAM. For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot DEN HERLIGHET som skal åpenbares på oss." (Rom.8,16-18.)  

   "For Kristi lidelser (de samme lidelser som Jesus hadde) kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus." (2.Kor.1,5.)

   "Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i HERLIGHET." (Kol.4,4.)

DEN ÅNDELIGE SITUASJONEN I DEN MESSIANSKE MENIGHETEN I ENDENS TID.

   Det som vil kjennetegne den messianske menigheten i endens tid, er følgende:

  STORE MESSIANSKE VEKKELSER

  Det vil bli messianske vekkelser både i Israel og i diasporaen. Dette vil skje både før og etter den kristne menighets bortrykkelse. "Og dem som synder mot pakten, skal han (Antikrist) gjøre til hedninger med glatte ord, men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. Og DE FORSTANDIGE blant folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og ved plyndring en lang tid." (Dan.11,32-33.)

   "MANGE skal bli renset og tvettet og prøvd, men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelige skal forstå det, men de forstandige skal forstå det." (Da.12,10.)

           STOR INNVANDRING TIL ISRAEL

   Det vil bli stor innvandring til Israel i endens tid. Først kommer det fiskere som lokker jødene hjem. Etter den tid kommer det jegere som jager jødene hjem. I vår tid er det en blanding av dette. (Jer.16,16.) Akkurat nå kommer det mange jøder fra Frankrike. I løpet av de siste årene er det kommet 1 million jøder fra det forhenværende Sovjet Unionen til Israel.

 

         Det er Guds vilje at staten Israel ble opprettet i 1948. Den måtte være opprettet for å ta imot de mange jøder som allerede er kommet hjem, og de som fortløpende kommer. Det er i landet Israel at Gud vil frelse jødene. "Og jeg vil føre mange mennesker opp på dere, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal atter bygges opp igjen." (Esek.36,10.)

   "Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil sprenge rent vann (Den Hellige Ånd) på dere, og dere skal bli rene, fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere." (Esek.36,24-25.)

   I dag bor det 6,33 million jøder i Israel. De er kommet fra 140 forskjellige land. Dette er et STØRRE UNDER enn da Gud førte jødene hjem igjen etter et 70-årig opphold i Babylon. Om den hendelsen står det følgende: "Da (år 536) Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende, da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel. Da sa de blant hedningene: STORE TING HAR HERREN GJORT IMOT DISSE. STORE TING HAR HERREN GJORT MOT OSS. Vi ble glade." (Salme 126,1-3.)

   Det er et under det som har skjedd med jødene og med landet Israel i løpet av de siste 100 år. Herren har opprettet landet Israel og ført mange jøder tilbake til løfteslandet. "Av Herren er dette gjort, og DET ER UNDERFULLT I VÅRE ØYNE." (Mat.21,42.)

       DEN SYTTIENDE ÅRUKEN FOR ISRAEL OG JERUSALEM

   Ved den kristne menighets bortrykkelse settes den siste og syttiende åruken for Israel i gang. (Dan.9,27.) Den har da stått stille i 2000 år. Det første som skjer da, er at de sekulære jødene inngår en pakt med Antikrist. Den skal vare i 3,5 år. Etter den tid inntar Antikrist templet i Jerusalem og krever guddommelig tilbedelse av jødene. Ofringene i templet tar slutt, og jødene gjør opprør mot Antikristen, som forsøker å ødelegge dem gjennom krig. "Og en uke (7 år) skal (han) gjøre pakten fast for de mange (jøder), og i midten av uken (etter 3,5 år) skal slaktoffer og matoffer opphøre, og på vederstyggelikhetenes vinger skal ødeleggeren (Antikrist) komme (og på grunn av overspredningen sv styggedommene skal han gjøre det (templet) øde), og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet staffedom strømmer ned over den som blir ødelagt." (Dan.9,27.)

 

   "Han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Gud stempel og gir seg selv ut for å være Gud. Og nå vet dere hva som holder igjen (Den Hellige Ånd), så han først skal åpenbares i sin tid. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at han (Den Hellige Ånd) som nå holder igjen trer til side, og da skal den lovløse åpenbares. Han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved ÅPENBARELSEN AV SITT KOMME." (2.Tess.4-8.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: En beskrivelse av 2.Tessalonikerbrevet 2,1-12.)

  

          GOG-KRIGEN OG ANTIKRIST-KRIGEN

   Det vil bli nye kriger i Israel. "og inntil enden er det krig. Ødeleggelse er fast besluttet." (Dan.9,26.)

   De to siste krigene vil være Gog-krigen og Antikrist- krigen. De vil skje innenfor en tidsramme på 7 år. Den første krigen vil bli kortvarig. På deg dag da Gog invaderer Israel fjell, vil Gud utslette han og hans mange skarer. (Esek.38,18-39,16.)

   Mens den første krigen har et BEGRENSET OMFANG hva som gjelder både tid og soldater, vil den siste krigen være VERDENSOMSPENNENDE og gjelder alle nasjoner. De vil dra opp mot Israel og Jerusalem og forsøke å tilintetgjøre Guds folk og Guds land. "Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en stein å løfte på for ALLE FOLKENE. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, ALLE JORDENS HEDNINGEFOLK skal samle seg mot deg." (Sak.12,3.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 2. om forskjellene mellom Gog-krigen og Antikrist-krigen.)

   I sin ytterste nød påkaller jødene Gud, og han sender nådens og bønnens Ånd over dem, slik at de ENDELIG ser at Jesus fra Nasaret er deres Gud og Messias. "Men over Davids hus og Jerusalems innbyggere vil jeg (Gud) utgyde nådens og bønnens Ånd, og de skal skue til meg (Gud), på ham (Jesus) som de har gjennomskuet (på korset.) Og de skal sørge over ham (Yeshua) som en sørger over sin enbårne sønn og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte." (Sak.12,10.)

   På den dagen skjer jødenes omvendelse til Jesus. "På den dag skal det være EN ÅPEN KILDE (GOLGATA) FOR DAVIDS HUS og FOR JERUSALEMS INNBYGGERE mot synd og urenhet." (Sak.13,1.)

   På slutten av dens tore trengsel kommer både Jesus, englene og alle de troende tilbake til Israel og Jerusalem. Jesus og englene vil stride mot de fiendtlige hærene og tilintetgjøre dem. "Persekaret (Harmageddon) har jeg trådt. Jeg alene og av folkene var det ingen med meg. Så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme. Da sprøytet deres blod på mine klær, og hele min kledning fikk jeg tilsølt." (Es.63,3.)

   "Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær (av engler) er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord, for stor er Herrens dag og såre forferdelig- hvem kan utholde den?" (Joel.2,11.)

       DOMMEN FOR JESU HERLIGHETSTROEN I JERUSALEM

   Etter at Riket er opprettet, vil vi få de store domsscenene foran Jesu herlighetstrone i Jerusalem. Både jødene og hedningene skal dømmes i Jerusalem. Dette er beskrevet blant annet i Matteus 25. Fra v.1-31 vil Gud dømme jødene. Fra v.32-46 vil Gud dømme hedningene. Jødene skal bli dømt i forhold til deres TROSKAP mot Gud i arbeidet med å utbre Riket for Israel. Hedningene vil bli dømt i relasjon til sitt forhold til jødene. (v.40.)

      I tillegg til gjerningene kommer også troen på Jesus. Dette gjelder begge grupperingene.

              AVSLUTNING

   Det ligger spennende tider foran. Vi venter på den kristne menighets bortrykkelse og vår samling sammen med Herren (2.Tess.2,1.) Den skjer ikke i forhold til hvor langt evangeliet er forkynt i verden, men den skjer i forhold til når legemet er fullt. Når det er fylt av de mennesker som skal være i det, kommer Jesus ned i lufthimmelen og henter oss hjem. Vi skal da bestandig være sammen med Herren. (1.Tess.4,18.)

   Vi er en del av brudgommen i Lammets Bryllup, men vi er ikke bruden, for det er det Israel som er.

   Den kristne menighet er heller ikke beskrevet i de jødiske Skriftene. Dette er gjort av følgende grunner:

a)    Den kristne menigheten tilhører ikke det jødiske profetiske ordet, men de paulinske hemmelighetene.

b)    Den er blitt holdt skjult for jødene, for det hadde villet forvirre dem, dersom de hadde fått kjennskap til en annen og en ny frelseforsamling, som ikke er beskrevet i de jødiske Skriftene. Vi hører heller ikke noe om den kristne menigheten i tidsperioden for "den nye himmel og den nye jorden" (Joh.Åp.21-22.), men vi kan være helt sikre på at vi er til stede i det himmelske Jerusalem.

Tingvoll den 24-3-09. Oskar Edin Indergaard.