E-mail: admin@tro.dk
Dato for offentliggørelse
25 Apr 2010 00:05
Dokumenttype
Undervisning
Emner
Menigheden + Den gamle pagt + Israel
Forfatter
Oskar Edin Indergaard

                          KIRKENS FORHOLD TIL GUDS PAKTER MED ISRAEL

 

 

   Både Mose-pakten og den nye pakten i Jesu blod er blitt opprettet med jødene. Det er bare TO PAKTER som er blitt opprettet med hedningene, og det er pakten med Adam (1.Mos.1,27-30) og pakten med Noah (1.Mos.6,18.) De øvrige paktene er blitt opprettet med jødene. "de som er israelitter. De som barnekåret og PAKTENE og lovgivningen (undervisningen) og Guds-tjenesten og løftene tilhører."

   Dette gjelder følgende pakter:

  1. Abraham-pakten (1.Mos.17,1-14.)
  2. Sinai-pakten (2.Mos.19,5.) 
  3. Pakten med Levi om et presteskap i Israel. (Mal.2,4.)
  4. David-pakten om et tidsalderlig kongedømme (2.Sam.7,16.)
  5. "Land-pakten", som er en fornyelse av både Abraham-
  6. og Sinai-pakten. (5.Mos.29,1.) Den ble inngått med Israel i Moabs land rett før jødene skulle gå inn i det lovede landet.
  7. Den nye pakten i Jesu blod (Jer.31,31-32.)

       Hva som gjelder paktene, må vi være oppmerksomme på følgende forhold:

  1. Sinai-pakten ble lagt til Abraham-pakten. Den skulle regulere Guds-tjenesten i Israel og den skulle peke på synden. "Hva skulle da loven (Sinai-pakten) til (Hva var hensikten med Sinai-pakten)? Den ble LAGT TIL (Abraham-pakten) for overtredelsenes skyld, inntil den ætt (Jesus og den kristne menigheten) kom som løftet gjaldt- gitt ved engler, ved en mellommanns (Moses) hånd." (Gal.3,19.) 
  2. David-pakten er en naturlig konsekvens av landløftene. Det måtte være en konge til å styre disse landene. Det gjaldt løftet om Eretz Israel og løftet om et enda større landområde- fra Egyptens elv og til elven Eufrat. Denne kongen skulle komme fra Davids ætt. Den siste kongen i dette kongedømmet er Jesus. Han kom fra Davids ætt og slekt.
  3. Pakten med Levi og hans slekt er en konsekvens av den Guds-dyrkelsen som er nedlagt i Sinai-pakten. Dette betyr at både David-pakten og Pakten med Levi er en naturlig konsekvens av Abraham- og Sinai-pakten. Det er en presisering av en del av innholdet i disse paktene.
  4. Den nye pakten i Jesu blod er ikke inngått med den kristne menigheten, men den er inngått med Israel. Mange av bestemmelsene i Sinai-pakten er nedlagt i den nye pakten i Jesu blod. På grunn av dette forstår vi rent umiddelbart at den nye pakten i Jesu blod er inngått med jødene.

   Kirken og mange trossamfunn har INGEN eller LITEN FORSTÅELSE for Gud pakter med Israel og jødene. Den mener at alle disse paktene enten er blitt avskaffet, eller de er blitt overført til den kristne menighet.

  1. Kirken hevder at landløftene i Abraham-pakten ikke lenger er løfter om land og geografiske områder, men de er et uttrykk for kirkens ekspansjon i verden. Jødene og løftene til jødene er satt til side for alltid i og med at de ikke ville anerkjenne Jesus som sin frelser.

    Dette er galt. Landløftene er ikke opphevet. Jødene fikk sin egen stat i 1948. De resterende av landløftene skal også bli oppfylt. I 1000 års-riket skal et Stor-Israel bli formet i overensstemmelse med løftene.
  2. Kirken hevder at Sinai-pakten er blitt avskaffet. Den gjaldt bare inntil Golgata. Den er blitt erstattet med nåden.

    Dette er også galt. Jesus sa selv at loven (Sinai-pakten) ikke skulle bli opphevet, men gjelde i Rikets tid. "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å fylle opp." (Mat.5,17.)

    Sinai-pakten er ikke opphevet. Den er bare satt til side. Den gjelder ikke for den kristne menigheten. Vi er ikke under Mose og Jesu undervisning, men vi er under Paulus sin undervisning. "Men før troen (Paulus sin lære) kom, ble vi (jødene) holdt innestengt under loven (Sinai-pakten) til den tro som skulle åpenbares. Så er da loven blitt vår veileder inntil Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro (loven gir ikke rettferdiggjørelsen.)" (Gal.3,23-24.)
  3. Kirken hevder at pakten med Levi er blitt overtatt av presteskapet i kirken, og at de blodige offer er blitt avskaffet for alltid.

    Dette er også en gal vurdering, for det er bare i forbindelse med Israel at Skriften taler om prester og presteskap. Peter skriver at jødene er utvalgt til å være et "kongelig presteskap". Paulus bruker ikke ordet prest og prestedømme i sine Skrifter. "Men dere (de messianske jødene) er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Pet.2,9.)
  4. Kirken har også avskaffet David-pakten. I og med at landløftene er blitt avskaffet, så er en naturlig konsekvens av det at "Kongeriket for Israel" heller ikke skal opprettes med Jesus som konge i dette Riket.

    Dette er også galt. David-pakten er ikke avskaffet. Den er bare satt til side inntil den endelig kong "David", som er Kristus, kommer tilbake. Da vil han være både konge, yppersteprest og profet i dette Riket. "Så fatt da et annet sinn og vend om, for at deres synder må bli utslettet, så husvalelsens tider (Kongeriket for Israel) kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus." (Ap.gj.3,19-20.)
  5. Kirken mener også at "Landpakten" er blitt opphevet, for den består både av Abraham- og Sinai-pakten. Kirken regner ikke lenger med disse to paktene.

    Dett er galt. På samme måten som verken Abraham- eller Sinai-pakten er blitt opphevet, skal heller ikke "landpakten" bli det, for den er en fornyelse av disse paktene.
  6. Kirken mener at den administrer den ny pakten i Jesu blod, og at vi lever i denne pakten i vår tidshusholdning.. 

    Dette er også galt. Kirken blander sammen den nye pakten i Jesu blod med Jesu forsoning. Dette er to forskjellige forhold. Den nye pakten i Jesu blod er en fornyelse av både Abraham- og Sinai-pakten. Det er ingen ny pakt, men en FORNYET PAKT. Store deler av Sinai-pakten er lagt ned i den nye pakten i Jesu blod. "Forandres prestedømmet, da går jo også en forandring av loven (Sinai-pakten) for seg." (Hebr.7,12.)

   Den kristne menighet er ikke frelst på grunnlag av den nye pakten i Jesu blod, men den er frelst på grunn av Jesu forsoning. "men nå, I KRISTUS JESUS, er dere (hedningene) som før var langt borte, kommet nær til VED KRISTI BLOD." (Ef.2,13.)

   Når jødene omvender seg som folk og levning på slutten av den store trengsel, vil de endelig gå inn i den nye pakten i Jesu blod, som de forkastet ved Jesu første komme. "og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem." (Rom.11,27.)

 

   Det er en STOR FORVIRRING innenfor kirken med hensyn til Guds pakter med Israel og jødene. I og med at den har avskaffet Guds pakter eller overført dem på seg selv, har den ingen eller liten forståelse for Guds planer med Israel, og det som foregår i Israel i dag. Av den grunn hører vi heller ikke at kirkens menn og kvinner verken forsvarer Israels rett til eksistens ut ifra de bibelske løftene eller forkynner om Guds planer med Israel i sine prekener. Det jødiske perspektivet er falt ut i kirkens forkynnelse. Dette har følgende fatale følger:

  1. Kirken går glipp av den velsignelsen som følger med når en forsvarer Israel og jødene. (1.Mos.12,3.)
  2. Forkynnelsen mister sin kraft. Det skjer lite av omvendelse og fornyelse i kirken.
  3. Forkynnelsen blir gal. Istedenfor for å forkynne det glade budskapet i den paulinske forkynnelsen, må prestene og forkynnerne slite med å få liv i den messianske forkynnelsen, som ikke gjelder kirkens tid, men den gjelder for "Kongeriket for Israel".

   Hovedtekstene i kirkens forkynnelse er som oftest tatt fra de messianske Skriftene i N.T. Dette blir galt, for det er Paulus som er kirkens hovedapostel. Det er hans Skrifter som gjelder i vår tid. Det er av den største viktighet at vi lærer oss å fordele Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.) Dersom vi ikke gjør det, blir budskapet galt og resultatet av forkynnelsen bærer ikke de åndelige fruktene som vi ønsker. (Se mine bøker om alt dette.)

 

Tingvoll den 21-08-09. Oskar Edin Indergaard.

 oskaredi@online.no. www.home.no/oeindergaard.